Tanker

Nyttårsforsett

Nytt år betyr nye muligheter. Det er så deilig å starte med året med blanke ark. Har ikke så mange mål for dette året, men her kommer de:

1. Gjøre mitt beste på skolen. Når jeg er ferdig med påbygg vil jeg sitte igjen med følelsen av at jeg gjorde mitt beste. 

2. Ha en måned der jeg holder meg unna sjokolade. Tenker jeg starter neste fredag med det. Belønningen blir spa. Gleder meg til det. 

3. Få en sunnere livsstil. Dette punktet har jeg hvert år, men slik er det bare. Denne gangen skal jeg greie det.

4. Finn ut hva jeg vil studere/gjøre til høsten. 

5. Bruke kun penger på ting jeg virkelig trenger/ønsker meg. 


Satser på at jeg greier alle målene mine!

Blood lions

Uff, vet virkelig ikke hva jeg skal si om dette. Det er bare helt forferdelig! Se videoen for å forstå hva som skjer i Afrika.

Innstillingen din er viktig

Heisann. Dette blir det siste innlegget før jeg reiser til Svalbard (blir borte en uke), og jeg tenkte å skrive litt om hvilken innstilling som er viktig å ha i livet. Hvor skal jeg begynne egentlig? Jeg er ikke helt sikker, men jeg begynner med tankene mine om Svalbard. 


(bilde lånt fra google)

Først tenkte jeg at dette ikke var en tur for meg. Det virket som en altfor fjern tanke at jeg skulle gå en slik tur. Jeg var redd for mye som f.eks å fryse, lese kartet feil, isbjørn og at jeg ikke hadde bra nok utstyr. Tankene var så mange, og jeg hadde virkelig ikke lyst. Hva jeg skulle gjøre visste jeg ikke. Jeg viste ingenting om hvordan dette kom til å gå.

Tankene om turen var lenge negativ. Det var så utrolig vanskelig. Men tilslutt etter lang tid greide jeg å endre på innstillingen min. Endelig ble turen positiv å tenke på. Jeg har satt meg mål som jeg skal jobbe med, og jeg setter pris på at dette en mulighet jeg får.

Jeg har lært at innstillingen min er utrolig. Det er så utrolig kjedelig å bare tenke negativt. Tenk hvor heldig jeg er som får reise på en slik tur! Innstillingen er så utrolig viktig, snu den til det positive!

Ukens hurtigskriving

Heisann! I dag tenkte jeg å ha en liten hurtigskriving her på bloggen. For dere som ikke vet hva det er, så betyr det at jeg skriver alt som faller meg inn. Ble inspirert av Julia Nyland sin blogg. Sooo let's go!

Dagene er så altfor korte nå denne tiden. Presset er så stort, kanskje altfor stort? Jeg har mange krav til meg selv. For meg er det ikke bra nok å få en 3'er på en prøve. Jeg vet jeg kan mye bedre enn det. For noen dager siden snakket vi på skolen om generasjon perfekt. Dessverre, så er nok jeg en del av denne generasjonen. Alt skal være så bra hele tiden. Hvorfor og hvordan ble det slik? For min del startet det på ungdomsskolen. Her startet de å skrive ned hvor god du er i de ulike fagene. Jeg har aldri blitt presset hjemme om at jeg må ha gode karakterer. For foreldrene mine holder det at jeg gjør mitt beste, og det synes jeg er bra.

Men det er ikke bare skolen som er i tankene mine. Sommeren er ganske snart her, faktisk så er det bare 58 dager til sommerferie. Som del fleste andre ungdommer så føler man et press på hvordan man bør se ut. Jeg har prøvd å ikke la meg påvirke, men det er ikke lett. Det eneste jeg vil er å være fornøyd med den kroppen jeg har. Når jeg har planlagt å trene, men ikke får tid til det, så blir jeg sur/irritert på meg selv. Hvor vanskelig kan det være å sette av en time til trening, som har mange fordeler? Det burde ikke være vanskelig, men tiden strekker ikke til. Konklusjonen min er at jeg må sette ned kravene til meg selv, og planlegge bedre! (og håpe på at døgnet får flere timer)




er jeg liten?

Vil begynne med å si at dette er et ganske personlig innlegg. Overskriften på dette innlegget er; er jeg liten? Som du skjønner så blir innholdet at jeg kommenterer det spørsmålet.



Ganske ofte får jeg høre fra flere i klassen at jeg er liten. Selvfølgelig svarer jeg at: jeg ikke er liten, og spør hvorfor jeg er liten. Svaret jeg får da er at jeg den minste i klassen. Denne kommentaren er utrolig irriterende å høre på. Jeg vet at de tuller mye med meg, og at det ikker er noen slem baktanke med den kommentaren.

Poenget mitt er at jeg vil ha en slutt på disse kommentarene. Hva om jeg hadde tatt til meg denne kommentaren? Kunne det ha påvirket meg? Svaret er ja! Det kunne ha gjort at jeg ville blitt "normal", eller det kunne hatt motsatt virkning. Tenk om andre som er rundt meg blir påvirket av dette? Slike tanker dukker opp i hodet mitt når jeg hører den kommentaren. For meg så er det ikke kult å høre at jeg er liten.

Kan dere ikke heller si noe positivt? Det er hvertfall mye bedre, enn en negativ kommentar. Var egentlig bare det jeg hadde på hjertet nå. 

Hva synes du?

Nyttårsforsettene er klare

Hei og hopp. Denne dagne har gått fort, nei det har den ikke. Det eneste jeg har gjort er å jobbe med lekser i dag. Veldig kjedelig, men det må til. Husker ikke hva jeg hadde som nyttårforsetter for dette året, så da bestemte jeg meg for lage noen for 2015. Tenk vi er snart i 2015, det føles veldig rart ut. Synes ikke dette året har gått fort. 

Neste år skal jeg greie dette:

1. Være mer motivert 2. lære og snu det negative til det positive 3. bli en bedre venninne 4.bli fornøyd med meg selv

Tror nok det siste punktet blir vanskelig å oppnå, men jeg skal gjøre mitt beste. De andre forsettene skal jeg nok greie!

Har du lagd deg nyttårsforsetter for det nye året?

Stemmen som ingen kan høre

Hva viser  dette bildet egentlig? Det viser et dyr som er avslappet, får oppfylt sine behov, og nyter livet. Alle dyr på denne jorden fortjener dette. De som kanskje har det verst er pelsdyrene! Hver eneste dag året rundt så er de fanget i det lille buret på kun noen få kvadratmeter. De lever tett opp på hverandre, og får ikke gjort det som er naturlig for dem. De fortjener å løpe fritt rundt i skogen, og jakte på sin egen mat. Pelsdyrene blir feitet opp for å få størst mulig pels, som om ikke det var nok så utvikler de andre sykdommer også.  I morgen den 8. november blir fakkeltoget mot pels arrangert i de største byene i Norge. Møt opp, og vis din omtanke!

Har du ekte pels på jakken din? Da bør du tenke på det er verdt det. Dyr har lidd under store lidelser fordi du skal ha den pelskanten på din jakke, Vi lever nå i 2014, og har mange andre alternativer. Dette er min personlige mening. Uansett hvilken side du er på så synes jeg du skal tenke på pelsdyrene også. Dyr har følelser deg også, men dessverre ingen stemme til å si ifra hvordan de har det. Vis din støtte i morgen!

Generasjon perfekt?

Hvor mange navn er det på dagens generasjon? Jo, det finnes ganske mange navn på den. For noen dager hørte jeg om generasjon perfekt, og begynte å tenke litt på det. Er det slik at vi må prestrere på topp hele tiden? Finnes det ikke rom for dårlige dager? Blir vi til slutt syke av presset?

I dagens generasjon er vi lært opp til at alt skal være så bra. Når du er voksen skal du ha den topp jobben, det huset og den familien. Vi har lyst til å være best i alt, og er vi ikke det så prøver vi bedre neste gang. Påvirket blir vi overalt, og nesten alt som vises i media fremstilles perfekt.

Dette presset om at alt skal være så "bra", er ikke bra i det hele tatt. Du blir så opptatt av å prestere bra, at man glemmer enkelte ting. Kanskje glemmer du å ta vare på deg selv, og en dag vil du bli dårlig. Kroppen og sinnet ditt skal du leve med hele livet ditt. Du er nødt til å ta vare på deg selv. Det finnes ingenting som er viktigere enn din egen selvfølelse. Selv om du ikke presterte slik som du skulle ønsket, så ikke bli lei deg. Du får flere sjanser i livet. Det finnes ingen grunner til å stresse deg selv syk.

(Bildet er lånt av weheartit)

Og dette presset? Skaper du det selv? Om du skaper presset selv så skulle jeg ønske at skrudde det ned noen hakk. Selvfølgelig skal du ha noen mål, men de må være realistiske. Vær snill mot deg selv.

Dersom presset kommer fra andre steder, som for eksempel venner eller familie. Så snakk med dem om det. Si ifra om at det blir for mye for deg, og at du ikke greier det. Sett gjerne noen mål sammen for deg. Det viktigste er at du sier i fra om det!

Hva synes du om innlegget? Er du enig eller uenig med meg?

Fremtiden?

Hva skal du bli når du er voksen? Det er vel ett spørsmål vi har hørt helt siden vi var små. Kanskje hadde du planene klar da, men når du vokser opp blir du usikker på hvilket valg du skal ta. Ta det med ro! Jeg har samme problemet. 

Hva vil jeg egentlig med livet? Hva slags krav har jeg til meg selv? Hva slags jobb vil jeg ha? Er det viktig med penger? Og kan jeg klare det?Disse spørsmålene gjør meg ganske redd! For snart er jeg nødt til å velge meg en utdanning.

Jeg går nå mitt andre år på vidergående, og tar valgfagene r-matte og kjemi. Eneste grunnen til at jeg tar de ekstrafagene, er fordi jeg vil ha muligheter til å velge mellom de fleste studier. Hadde jeg visst at jeg ville blitt noe som ikke krevde de fagene, så ville jeg valgt de bort. Men jeg aner jo ikke hva jeg vil med livet, og da fant jeg ut at jeg ville ta de fagene. Siste året så tar jeg de fagene som gir meg ekstra muligheter.

Etter vidergående så har jeg lyst å ta meg litt fri. Tanken på å begynne rett på studier er ikke helt meg. Jeg har lyst å være sikker på det valget jeg tar. 100% sikker skal jeg være på valget. Den linjen jeg går nå er ikke helt meg, og jeg har ikke lyst å gjøre samme feil igjen!

Kanskje jeg får meg en jobb, og tjener noen penger. Det å oppleve verden, og få se mest mulig, er veldig viktig for meg. Så det å reise mye vil jeg prioritere. Ulike land og kulturer er noe som er spennede, og det vil jeg oppleve.

Tanken på førstegangstjenesten surrer også rundt i hodet på meg. Om jeg tar det valget, så tror jeg ikke at jeg vil angre på det. Kanskje er det en karriere for meg der? Jeg aner virkelig ikke, men det er verdt å teste det ut.

Jeg kunne nok skrevet et mye lengre innlegg enn dette, men jeg velger å avslutte det nå. Valgene jeg kommer til å ta vet jeg er gjennomtenkte, og det er lurt. Jeg kommer nok ikke til å bestemme meg for en utdannelse nå. Jeg velger heller å velge når tiden er inne for det! Hvilke verdier som er viktig for meg da, kan jeg ikke vite i dag. Jeg bare håper jeg velger riktig!

Vet du hva du vil bli? / Er du fornøyd med den utdannelsen og jobben du har nå?

 

Irriterende

Her kommer et klage innlegg! Først vil jeg si at turen til Voss gikk veldig fint, men hjemturen derimot var helt håpløs. Hadde planlagt å ta bussen til Bergen, og deretter bussen til der jeg bor. Men etter å ha ventet på Sognebussen i 30 minutter bestemmer jeg meg for å gå ned til togstasjonen. Når jeg har gått noen minutter ser jeg at bussen kjører forbi meg. Hvor irritert tror du jeg ble? Jo, veldig! Når står i tabellen at bussen skal komme til den tiden, så forventer du at den kommer. Greit nok om den er 5 - 10 minutter forsinket, men en halvtime blir for MYE!




Pga. denne forsinkelsen kom jeg meg ikke hjem for klokken 10 i kveld, når jeg kunne vært hjemme klokken åtte. Norge er utrolig dårlig på kollektiv transport i distriktene. Vil man ha folk til å kjøre mindre, så må nesten bussen komme til avtalt tid. Folk har planer, og vil ikke sitte flere timer å vente på neste buss. Fint om bussen kunne komt til avtalt tid, men nå vet jeg at om den ikke kommer til avtalt tid, så kommer den en halvtime senere. Takk for det?.

Håper dagen din var bedre enn min :)

Vanskelige valg

Livet består av valg. Hver eneste dag tar du mange forskjellige valg, som gir forskjellige utfall.

Noen ganger så lurer jeg på hvorfor jeg valgte villmarkslinjen på Voss, og ikke Bergen private gymnas (skole jeg kom inn på). Hva får jeg ut av denne linjen? Nesten ingenting! Det er ikke noe tilbud om å gå ut i lære. Riktig nok får jeg være med på turer, og får generell studiekompetanse. Men disse turene kunne jeg tatt senere i livet. Nesten før hver eneste tur vi skal på så gruer jeg meg, men turene går jo alltid bra. Jeg får riktig nok mosjon av dette, men den andre kompetansen jeg oppnår aner jeg ikke hva jeg skal bruke til.


 uredigert bilde

Til høsten så har jeg valgt å fortsette på denne linjen. Eneste grunnen til det er at jeg ikke orker/vil ta første klasse om igjen. Første året tok jeg T-matte og naturfag som valgfag. Angrer veldig på at jeg tok den matten, da jeg gikk ut med en dårlig karakter. I naturfag gikk jeg derimot ut med toppkarakter.

Nå til høsten må jeg velge om jeg skal ta R-matte og kjemi 1, eller om jeg skal ta en ekstra dag ut i "villmarken". Å ta en ekstra dag ute frister virkelig ikke! Får heller ikke noe ut av dette. Jeg vil heller ta kjemi til høsten, men da må jeg også ta matte. Matte er mitt dårligste fag, og ender alltid opp med en dårlig karakter. Skal nok alltids få ståkarakter, det greier jeg.  Det som er mest fornuftig er å ta realfagene. Da henter jeg to ekstra studiepoeng, noe som kan hjelpe meg senere.



Men hva vil jeg egentlig bli? Dette spørsmålet tenker jeg på hver eneste dag. Jeg vet at jeg har lyst til å gjøre noe fornuftig! Yrker som jeg har tenkt på er; lege, veterinær og psykolog. Er det noe jeg kan oppnå? Frykten for å mislykkes er S-T-O-R.  Men om jeg virkelig vil, så greier jeg å oppnå det jeg vil.


En ting er sikkert.. Jeg er nødt til å tenke nøye gjennom de valgene jeg snart må ta!

Hei! Mitt navn er Margrethe Tveiten. På bloggen min kan du lese om skjønnhet, mote, foto og hverdagen min. Håper du liker bloggen min!

FOLLOW ME
Blog'friend: link
Weheartit: profilnavn
Instagram: profilnavn

Designet er laget av meg ©

Designet er laget av stinesoe.blogg.no ©
http://i59.tinypic.com/261107b.jpg
hits